suppe, snakke, sove, surre

Idag har jeg gjort så mye og så lite på en måte. Det har vært en veldig utypisk fredag. Sovet mye. Men på helt feil tidspunkter. Det kan ha noe med at jeg stod opp aaalt for tidlig. 0815. Så tidlig kan jeg ikke huske sist jeg var oppe. Det høres kanskje litt bortskjemt ut, men når man ikke sovner før sånn 0300 hver natt, så er det litt vanskelig å stå opp tidlig og. Det er en ond sirkel. Jeg ser jo den jeg og. Men nå skal jeg begynne å snu den. Prøve. 

Jeg var hos en counsellor idag. Psykolog. Simon. Det var hans skyld at jeg måtte stå opp så tidlig. Det er også hans skyld at jeg skal prøve å stå opp tidligere hver dag. Typisk Simon.

Når jeg fikk svar på søknaden min om special consideration for å få ekstra tid på oppgavene mine og sånn, (noe jeg fikk da. Heldigvis, siden jeg bare såvidt har begynt på de...) stod det nederst i mailen at RMIT tilbyr gratis hjelp til studenter, ja, som trenger det da. Sånn som meg. Så da tenkte jo jeg: Ja, jeg trenger vel det. Og det er gratis. Og gratis er alltid bra. Eller, gratis og gratis egentlig. Betaler jo tross alt 62000 kr for dette semesteret. 

Men uansett, så endte jeg opp der idag halv ti da. Og det var bra tror jeg. Greit. Fint og vondt. Som alt er nå for tiden egentlig. Måtte krysse ut masse skjemaer om hvordan jeg føler meg ogsånn da. Tror de svarene ble litt forvirrenede og motsigende. For det er en så stor del som er så veldig feil, men så er det jo noe som er veldig bra også. Men han, Simon, var hyggelig og snill og sånn som det sikkert er meningen at han skal være. Hører på det du sier, selvom det tar evigheter å forklare ting. Og når jeg ikke sa noe, så hadde han liksom alltid noe å si eller spørre om. Tenk å jobbe med folk som er så forvirra hver eneste dag. Det må være rart. Tror du psykologer også må gå til psykologer? Jeg snakket om skolen og søvn og mat og tid og Pappa. Og Mamma og Pia og venner. Og at mange mennesker skjønner noe, men ikke alt. Noen skjønner lite. Noen skjønner ingenting. Noen skjønner mye. Jeg tror jeg går under den skjønne lite-kategorien selv jeg egentlig. Han kan sortere ut ting tror jeg. Han snakker om time management. Jeg skal sette av tid til forskjellige ting, for nå gjør jeg alt på en gang. Jeg lever i en slags "prøve å gjøre fornuftige ting som å spise og gjøre lekser samtidig som jeg er trist og tankefull og sosial og ler og ser på film og får dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør noen av tingene særlig bra-boble". Jeg vet det jo. Men det er vanskelig å gjøre noe med det uten at noen sier det til deg da. Så nå i helgen skal jeg planlegge neste uke, også skal jeg prøve å sovne litt og litt tidligere hver dag. Har også kjøpt noe urte-få-sove-bedre-piller, som man ikke kan bli avhengig av og sånne ting da, så de er ikke farlige, som jeg skal teste ut. Oj, rart og si dette til hele verden da. Eller de få som leser denne bloggen og faktisk gadd å lese alt dette her også. Det er vel bare sånn en person det sikkert. Jaja. Skal tilbake til selveste Simon neste fredag da. Fikk time klokka 11, så jeg slapp å stå opp såå tidlig. Heh... han har ikke for høye forhåpninger til meg da. Det er fint.

Ja, men ellers idag var jeg og snakket med Marius, den ene læreren min om oppgaven og hva jeg skal gjøre framover ogsånn. Når jeg kom hjem sovnet jeg. Så gikk jeg ut i regnet for å ta bilder. Men det regnet jo nesten ikke når jeg var ute såklart. Men det var veldig fint å bare gå rundt å ta litt bilder allikevel. Så lagde jeg den positive posteren som man måtte levere før fem idag for å få være med i konkurransen. Det ble jeg ikke ferdig med. Så da sovnet jeg litt etter fem, når det håpet var ute allikevel. Og plutselig var klokka 8 og da lagde vi middag. Se. Suppe. Hjemmelaget. God. Flinke vi. 

Ja, jeg vet bildet har et litt merkelig utsnitt, men jeg måtte holde kameraet så høyt opp at jeg ikke rakk opp for å se inn i søkeren, for jeg er jo faktisk ganske lav hvis dere ikke har glemt det. Så jeg så ikke hva jeg tok bilde av. Gadd ikke gå helt opp på rommet for å skifte linse bare for å få tatt et fint bilde nei. Tok ganske mange og dette ble det beste. Ja. Desverre. Så så vi på film. Garden State. Den var fin. Ja det var vel spennende. Men nå kikker urtesovepilla mi inn kjenner jeg. Så, god natt.