Klokka halv 3 var jeg trist. Jeg fikk ikke sove, også ble jeg trist. Jeg åpnet macen, bare for å, jeg vet ikke, gjøre noe annet enn å ligge der og være trist. Plutselig var Jørund der. På skype. Han sa han hadde prøvd å fingermale med blekk. Det var visst ikke så lurt.
Her er en huskeregel: Blekk går ikke vekk.
Det rimer, også er det en sannhet. Jeg fant det på nå. Du kan printe den ut og henge den på veggen hvis du vil. Sånn for å huske det ekstra godt.
Det var fint å ikke være våken helt alene. Men jeg ville jo sove.
Jørund sa: prøv å les noe, hjernen slapper av etter omtrent 5 minutters lesing visstnok, det er som meditasjon.
Så da sa jeg: Hmz... kanskje jeg skal prøve det da. Du er litt smart innimellom du. Jeg har en bok faktisk. Setting free the bears av John Irving.
Jørund sa: Lykke til med søvnprosjektet. God natt.
Jeg sa: Takk. Sov godt.
Også kom jeg på at Karoline tidligere på kvelden hadde "anbefalt" meg Oslo Girls på VGtv. Så da så jeg på det.
Og til det vil jeg bare si: ojojojoj, stakkars. Også vet jeg ikke helt om jeg vil si: Du må se på det! Eller: Neineinei, hva du enn gjør, bare ikke se på det. Det er 6 minutter du aldri kommer til å få igjen av livet ditt! Eller i mitt tilfelle 30 minutter. Det var jo 5 episoder...Husker jeg gikk med hun Astrid på videregående. Hun var jo litt morsom da. Innimellom alt det derre ikke den skarpeste kniven i skuffen-greiene. Men i denne serien vil jeg kanskje faktisk påstå at hun er en fileteringskniv blant sånne smørkniver i tre vettu.
Ja, så jeg fikk aldri begynt på den boken da. For jeg tror faktisk jeg glemte litt hvordan man leser etter det der.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar