botanisk terapi

Når man er syk og ligger i senga hele dagen alene da tenker man for mye. Jeg har tenkt for mye helt siden tirsdag. Det har jo vært litt slitsomt for hodet da. Så det var fint å snakke med Simon igjen på fredag. Vi skulle jo egentlig snakke om hvordan det hadde gått med den time managementen min. Jeg fikk en timeplan sist, hvor jeg skulle fylle ut når jeg skulle stå opp, være på skolen, trene, gjøre lekser, spise og sånne ting, men det har jo naturlig nok gått ad undas denne uken. Har jo ikke gjort noe av det. Spist litt da. Yoghurt og 4 kjøttboller som Silje og Kjetil lagde en dag. Flinke. Snille. Men så da snakket vi om andre ting isteden. Om hvordan jeg føler meg. Om ulykken. Om hvor jeg føler at min plass er nå. Om samvittighet. Om å føle seg bra. Om å føle seg dårlig.

Mange lurer på hvordan det ser ut der. Lå du på sofaen idag? Nei. Det er ingen sofa. Ingen store bokhyller. Ingen møbler i mahogany. Ingen sjeselong. Bare et rom med et bor og to stoler. En annet bord med en data. Et vindu med utsikt rett inn i en annen bygning. Murstein, og en gjennomsiktig gangbro. Det går ikke så veldig ofte mennesker på den. Blåe rare trekantede metallgreier jeg ikke aner hva er til. Også ser man såvidt himmelen. Fint. Nei, ikke så veldig. Det er jo på skolen. Bygning 108. Den kjedligste bygningen. Men det viktigste er ikke det. Det viktigste er at det er noen der. Noen som gidder. Det er fint. Det er fint og trist. Sånn som alt er. Alt fint føles fint og trist.

Sandra intervjuet meg til et magasin hun lager her en dag. Det var bare et spørsmål. Hva gjør deg glad? Det var et bra spørsmål. Jeg svarte noe sånt som:  venner, turer, høre på bra musikk, synge høyt, danse rart, oppdage nye steder, le, gjøre meg selv flau, gjøre andre flaue, gjøre andre glade. Gjøre andre glade er så bra, hvis du gjør det bare for at du har lyst til å gjøre det, ikke fordi du må. 

Forrige lørdag var Vanja, Kim, Kjetil, Monika, Bård, Ole og jeg på tur i botanisk hage. Det gjorde meg glad. Det var fine mennesker som gjorde meg glad. Jeg tror jeg gjorde noen glade også. Det var mange som lo i hvert fall. Også var det mange som hoppet og drakk te og kaffe, spiste scones, slappet av, fikk muffins av noen jenter Bård vinket til, tok på ålene (ikke jeg!), tullet og fjaset, så på de militærfolka som heiste ned flaggene (følte meg litt Australiapatriotisk da, alle stod så fint på rad og rekke), tok bilder, koste oss.