grrls

Det høres ut som om huset har tenkt til å dette ned. Det er storm ute. Plutselig. Trodde det endelig var blitt vår på ekte jeg, de siste dagene har det jo vært så fint, men det her er jo helt utrolig. Kjenner at det blåser inn vinduet. Vinduet er lukket. Idag er det lørdag (eller natt til søndag er det jo nå). Vi har sett på x-factor i sånn 8 timer (føltes sånn i hvert fall, sluttet jo aldri jo) og drukket kaffe og fått gratis muffins (som jeg ikke kunne spise da, men da ble det jo mer på de andre) og handlet mat og spist taco og kinderegg og sett på film. Igår var vi (jentene) på Melbourne spring fashion week. Så fancy. Girls night out lixxom. Men det var fint. Alle var så fine. Det er en bra gjeng med jenter som er her i Melbourne. Har ikke noe bilder fra det enda, men skal se hva jeg får ordnet senere (les: stjålet av de andre).

Men ja, stormen, hjelp. Litt skummelt. Bra jeg ikke er alene. Nei, vent, jeg er jo det. Kim var her og så på film. Kim har dratt hjem. Silje, Daniel og Kjetil er på rommene sine og sover/gjør lekser/div andre ting. Jeg liker at alle henger i stua jeg. Eller er andre steder sammen da. Jeg har hatt det fint på café og tur til og fra matbutikken med Silje og Kjetil idag. De er morsomme. Og rare. Veldig. Rart hvordan byen henger sammen egentlig. Jeg har ledd. Ganske masse. Det er vanskelig og ikke bli litt gladere når jeg er sammen med alle de rare vennene som jeg har begynt å kjenne ganske godt. Men det er bare akkurat da på en måte. Før så vil jeg si at jeg var generelt glad, og litt trist innimellom. Nå er det mer generelt trist, og litt glad innimellom. Og det merker man liksom mest når man er alene. I dusjen ofte. Og når man skal legge seg. Jeg liker ikke å legge meg. Jeg liker ikke å stå opp heller. Men jeg elsker og sove. Rart det der.