17. mai er vi så glad i

Dette var min første 17. mai utenfor Norge noen gang. Må si jeg savnet barnetog, is og vifting med flagg. Savnet til og med korps litt. Selvom jeg egentlig er litt redd for korps. Haha. Men 17. mai her var ganske fint da. Det var sol og vi koste oss så mye vi kunne. Vi (eller mest jeg egentlig) sang sanger og gikk litt i tog etter hverandre på gata. Ikke så lenge da men. Også forklarte vi mange hva 17. mai var og hvordan vi feiret, og alle lo av oss og syntes nordmenn var veldig merkelige tror jeg. 

Dagen begynte med at vi endelig leverte den CSD-en vår. Det var en lettelse må jeg si. Er ganske overrasket over at jeg ble ferdig med den egentlig, heh... neida... hadde alltid troa. Så var det bare presentasjonen igjen da. Og den var i dag kl 09.30! Men det gikk greit. Greit i forhold til at vi la oss i 4-5 tiden i natt i hvertfall...hehe... jaja, her er dagen min i bilder: 

Vinke til Kongefamilien såklart.

Kjetil og jeg hadde muffins- og kaffefrokost i parken.


Så når Silje og Cecilie var ferdig med sine presentasjoner, var det Champagnelunsj da.




Etter litt 17. mai-shopping (penklær, for det hadde vi jo ikke så mye av fant vi ut) trengte vi en te-, jordbær- og sjokoladepause.


Også var det på med finstasen og spretting av den fineste (les billigste) champagnen vi kunne finne. Kjetil kjøpte seg sløyfe, se så fin:)


Bård og meg på 17. mai-middagen arrangert av Ansa. (Ny kjole, jeej. Kan ikke huske sist jeg kjøpte noe nytt. Var på tilbud asså. Ikke noe sløsing med penger jeg ikke har her i gården.)


Vanja hadde fått seg norsk neglelakk:)


Eh.. hmm.. Silje og Jørunds photoshoot.


Også var det 17. mai-tale av en gammel mann. Fint da.


Silje hadde til og med 17. mai-sløyfe med seg fra Norge. Bra forberedt Silje.


Partypoppers.


Fine bordet vårt.

Det var nå (kl. 2400) jeg hadde planlagt å dra hjem og legge meg (på grunn av den presentasjonen i dag). Men av uvisste grunner (kan kanskje ha hatt noe med at de kelnerene gikk rundt og fylte opp champagneglassene våre konstant), ble jeg med ut på Carlton. Alle skulle jo det. Så da kom vi oss ikke hjem før overnevnte tid. Men som en vis mann en gang sa til meg: Det er jo bare 17. mai en gang i året.