jeg husker det ikke helt

Melbourne. Det er vinter her nå. Jeg tok med meg vinterjakka mi fra Norge. Bagen min var så full at jeg måtte bære den. Det så sikkert lurt ut å gå og bære på en vinterjakke mitt på sommeren. Men det blåser jo jeg i egentlig. Dumme folk som tenker at det er rart uansett. Men det er jo ikke vinter på ordentlig her da. Bare litt sånn tullevinter som er litt våraktig. Men siden de ikke har hørt om padding (eller isolasjon som vanlige folk kaller det Silje...), er det iskaldt på rommet. Sånn at jeg må ha absolutt hele kroppen under dyna når jeg sover, og ansiktet nedi puta sånn ca. 

Taco er byttet ut med pannekaker. Bordet har fått en duk (eller en stoffbit Silje fant på rommet sitt da). Noen hår har blitt litt kortere. Ellers er alt helt det samme her. Kjetil og Silje satt i stua med macene sine og hørte på musikk og gjorde lekser. Drakk te. Det stod søppelposer innenfor døra. Daniel kom ut fra rommet sitt og hadde spist middag. Skohaugen. Klær på gelenderet. Jeg ble litt imponert over at Jørund har bodd på rommet mitt i flere uker og ikke har rørt en millimeter på en eneste ting.

I går var vi på Southbank og spiste thaimat som Vanja hadde laget, nam Vanja. Også lekte vi at vi gjorde lekser. Også så vi på Mannen som elsket Yngve også pratet vi masse også ble jeg forelsket i et bilde. Det fineste bilde jeg har sett. Det var så bra å se alle igjen. Alle som sier så mye fint til meg. Jeg ble glad og trist. Det var fint. Det var fint, men ikke det samme. Det kan ikke bli det samme. Alle andre er de samme. Nesten. De samme, men bare litt bedre og finere. Jeg er ikke den samme. Det er vanskelig å huske hvordan jeg var før. Det er vanskelig å huske den følelsen jeg hadde før. Jeg vet bare at den var bra. Håper jeg kommer til å huske den engang.