I get by

fin sang. fine mennesker. fine venner. takk for at dere er der for meg. <3

strange days

Hva jeg gjør? Jeg drikker te for det meste. Ligger i senga. Sitter i soffaen. Savner. Ser alt for mye på serier lastet ned fra internett. Det er jo ulovlig det. Jeg ville ikke stjålet en bil nei... Men jeg ville lastet ned en hvis det hadde i det hele tatt gått ann egentlig. Jeg ville nok ikke stjålet en tv heller. Men å kjøpe en stjålet tv er vel egentlig ikke så mye bedre eller? Men det kunne jo ikke vi vite da. Ikke det at vi vet det helt sikkert nå heller da. Men fikk en liten mistanke når Kjetil for en stund siden skulle kjøpe seg sykkel. Han surfet rundt på gumtree (autralias finn.no) da vettu, og fant en fin en som han ville ha. Men adressen til han som solgte den sykkelen var merkelig kjent. Det var jo såklart den samme mannen som solgte oss tven. Den samme mannen som var russisk, som bodde hjemme hos foreldrene sine i en leilighet i en meget slumaktig blokk full av ting og handlevogner han brukte for å frakte tingene i. Kjetil kjøpte ikke den sykkelen. Men han kjøpte en annen en. En fin en. Og det var så fint for oss også, for da slapp vi å høre mer på det maset om sykkel. Men nå er den sykkelen stjålet da. Jeg har en liiiten mistanke om hvor vi kunne funnet den igjen tror jeg. Ja.

Ellers gjør jeg lite av det jeg skulle ha gjort. Være på skolen, gjøre lekser, lage middag, sende mailer og ordne med ting. Jeg klarer ikke å begynne helt. Vet ikke hva jeg skal begynne med. Men jeg har snille lærere da. De er ganske forståelsesfulle og hjelpsomme. Men spørs jo hvor lenge de gidder å være det forsåvidt. Etter mid semester break da skal jeg levere noe. Da skal jeg ha gjort noe. Noe jeg kan vise fram. For jeg har ikke begynnt på noe... Rart, alle workshopene vi har vært på og alt. Jo jeg har jo begynnt litt faktisk. Sett på bilder på internett, laget et moodboard, skrevet opp noen stikkord. Og Silje og Kjetil er snille. Jeg får se på reseachen de har gjort ogsånn. Også har jeg laget dette i webdesign:

tror jeg har en stor framtid som webdesigner.

Også var det hippiefest i helgen. Det så for det meste sånn ut:

Det var jo gøy litt egentlig, selvom jeg får litt angst og blir litt rar.

Men dagen etter var fin. Jeg var ganske glad da. Pågrunn av dette:

Ja, det er mange mennesker som er fine, litt uten at de vet det selv, og særlig på dager hvor de prøver aller minst på det.

Bildene har jeg stjålet (men jeg får sikkert lov da, håper jeg..) fra Sandra, Kjetil og Monika. Også noen fra min egen mobil. Glemmer at jeg har kamera, glemmer å ta bilder. Skal begynne med det snart igjen. For jeg vil huske alt jeg gjør og alle jeg møter. Hadde med Olga da, men da må jeg jo først knipse ferdig filmen også fremkalle den før de får se dagens lys. Jeps. Da var jeg litt ferdig med dette blogginlegget tror jeg. Snakkes.

jeg husker det ikke helt

Melbourne. Det er vinter her nå. Jeg tok med meg vinterjakka mi fra Norge. Bagen min var så full at jeg måtte bære den. Det så sikkert lurt ut å gå og bære på en vinterjakke mitt på sommeren. Men det blåser jo jeg i egentlig. Dumme folk som tenker at det er rart uansett. Men det er jo ikke vinter på ordentlig her da. Bare litt sånn tullevinter som er litt våraktig. Men siden de ikke har hørt om padding (eller isolasjon som vanlige folk kaller det Silje...), er det iskaldt på rommet. Sånn at jeg må ha absolutt hele kroppen under dyna når jeg sover, og ansiktet nedi puta sånn ca. 

Taco er byttet ut med pannekaker. Bordet har fått en duk (eller en stoffbit Silje fant på rommet sitt da). Noen hår har blitt litt kortere. Ellers er alt helt det samme her. Kjetil og Silje satt i stua med macene sine og hørte på musikk og gjorde lekser. Drakk te. Det stod søppelposer innenfor døra. Daniel kom ut fra rommet sitt og hadde spist middag. Skohaugen. Klær på gelenderet. Jeg ble litt imponert over at Jørund har bodd på rommet mitt i flere uker og ikke har rørt en millimeter på en eneste ting.

I går var vi på Southbank og spiste thaimat som Vanja hadde laget, nam Vanja. Også lekte vi at vi gjorde lekser. Også så vi på Mannen som elsket Yngve også pratet vi masse også ble jeg forelsket i et bilde. Det fineste bilde jeg har sett. Det var så bra å se alle igjen. Alle som sier så mye fint til meg. Jeg ble glad og trist. Det var fint. Det var fint, men ikke det samme. Det kan ikke bli det samme. Alle andre er de samme. Nesten. De samme, men bare litt bedre og finere. Jeg er ikke den samme. Det er vanskelig å huske hvordan jeg var før. Det er vanskelig å huske den følelsen jeg hadde før. Jeg vet bare at den var bra. Håper jeg kommer til å huske den engang.

Fly. Lenge.

Da sitter jeg i på flyplassen i Singapore og kjeder med ganske mye egentlig. Jeg var jo så lur engang at jeg sperret kortet mitt for bruk i Asia (og kanskje Afrika og.. husker ikke helt jeg). Skandiabanken lurte meg til det mener jeg. De hadde fått en sånn ny funksjon som skal gjøre alt så sikkert vet du, og da følte jeg jo at jeg mått gjøre det. Vil jo være på den sikre siden, jeg som er så rik og sikkert utrolig attraktiv å svindle! Nå er det jo sikkert fullt mulig å logge seg inn i nettbanken og oppheve den sperren. Skandiabanken er jo så hippe og trendy at man kan logge inn med mobilen, trenger ikke noe sånn liten greie med masse nummer på der vettu. Men når jeg skrudde på mobilen etter jeg kom ut av flyet her, så rakk jeg å lese en hel melding før batteriet gikk ut. Og stikkontaktene her er jo ikke som stikkontaktene i Norge, sånn at de passer til laderen ogsånn altså. Så det betyr jo nå, at jeg har sitti her i Singapore i sånn 3 timer uten å kunne kjøpe meg noe som helst. Jeg sulter faktisk nesten litt i hjel. Sånn 27 timer eller hva det blir med å leve på ikkeglutenfrifordetglemtejegsåklartåbestilleflymat er jo ikke det gøyeste jeg har vært med på. Jaja... Flyplassen er i hvert fall ganske fin da. Se. De har palmer her. Og de er ekte. Også har de gratis trådløst internett her! Det reddet meg litt vil jeg påstå. Så har brukt tiden på å lese blogger, høre på musikk, skrive masse meldinger på facebook og blogge selv da. Jah.. det var vel det jeg hadde å fortelle nå. Nei forresten, hele det Nederlandske olympiske ungdomslaget var på flyet mitt fra Amsterdam og hit. Så det var helt oransje over alt! Filmkameraer var det og. Så nå har jeg sikkert vært på Nederlandsk tv, sittende trøtt og forvirra i bakgrunnen av tusenvis av kjempesportye folk! Gøy da... Og takk gud for at de satt i en annen del av det gigantiske flyet, og ikke dreiv å skulle se så opplagte ut rett foran meg og drive å synge sånne kampsanger eller hva det er sånne sportsfolk alltid skal gjøre. Nei huff det hørtes litt negativt ut kjente jeg, men ja, jeg kjeder meg. Men nå skal jeg gå bort til gaten jeg tror jeg. Så da snakkes vi på den andre siden. God natt til fine i Norge! God morgen til fine i Australia! 
(legg merke til de fine blå ringene under øynene. fornøyd med det.)

Hei Pappa, nå er du i Singapore. Men kjenner jeg deg rett, så har du vel vært her før du kan jeg tenke meg.