Änglar finns dom?

Tror du på engler? Jeg gjør det. Nå. Jeg tror på det fordi jeg har sett det. Engler altså. De har ikke vinger med fjær. De går ikke kledd i hvite kjoler. De har ikke en glorie over hodet. De er ikke perfekte. Men de er overnaturlig vakre og gode. Det er helt sant. Det er ikke alltid du kan se de tror jeg, men de kommer til syne når de ser og føler at du virkelig trenger det. De hjelper deg igjennom det som gjør aller vondest. De holder hånden din hardt og slipper ikke før du er klar. De er trygge og stabile. De ber for deg. De hører på alt du har å si. De snakker om alt du vil snakke om, og snakker om ingenting når du ikke vil snakke. Når de ikke vet hva de skal si så gir de deg klemmer, hele tiden, så mange du vil ha, eller kanskje en grense på ti, nei, jeg tror det er så mange du vil ha egentlig. De lar deg gråte så mye du vil når du vil. Og de lar deg le så mye du vil når du vil. Det er de som gjør at du ler. Det er de som gjør at du klarer å le selv om du er helt ødelagt på innsiden. De har en herlig merkelig måte å være på som gjør deg glad. De har solbriller på, så ingen kan se hvor de ser. De spiser kokosnøtter og bruker skallet til rare ting etterpå. De er søte, men ikke så smarte. De lurer alltid på om det er en tørketrommel i nærheten. De får til alt. De ordner opp for deg. De hjelper deg med alt du trenger. De gjør alt de kan for at du skal ha det så bra som mulig. De gjør at du får sitte komfortabelt. At du får spise. At du får sove. At du får være alene når du trenger det, og at det kommer noen og hjelper deg når du trenger det. De er rett og slett helt fantastiske. Og uten dem hadde jeg ikke klart det. Ikke i det hele tatt. Takk. Jeg er stolt av dere. Jeg er glad i dere.