lørdag 30. oktober 2010

snaaaart ferdig

Det regner i Melbourne idag. Det regner ganske masse. Jeg syns det er litt fint jeg. Det er fint å høre på, også er det fint at ikke alle andre kan gå ut å kose seg i sola (mohahaha). For alle har jo ferie nå. Eller nesten alle. Alle i huset mitt i hvert fall. Alle bortsett fra meg da. Jeg vil virkelig bare bli ferdig, men det går så sakte framover. Og det hjelper jo ikke akkurat når det skal skje så mye gøy rundt meg hele tiden.

Sånn som:

Vi-har-levert-folioen-øl på workshop og rooftop på mandag.




Workshop <3




Tom hadde fått seg stempel. (Som aldri går vekk... seriøst.)

Vi ble plutselig kjent med noen nye mennesker, haha.


Også koste vi oss da.


Kino (Wallstreet 2, rar, sånn passe ok) på den lille rare kinoen på st. Kilda på onsdag (den kinoen som jeg aldri har vært på, og som skal legges ned snart, så jeg måtte jo være med på det). 

Deakin-graduation-øl-og-utstillinger på torsdag. 









Marie har fått muskler, og måtte vise de fram!






Vanja og Henriette demonstrerer hvordan det ser ut som at australske kråker høres ut... :)


Kino igjen på fredag (facebook-filmen, fin, bra, jeg er forelsket i Mark Zuckerberg! For en herlig irriterende, men genial personlighet). 

Bursdagsfest for en i klassen i kveld (Men den skal jeg være flink og droppe). 

Marie og Sandras Cheerleading nationals finale på søndag formiddag (som jeg også tror jeg må droppe, selvom jeg har såå lyst til å gå. Har aldri vært på en cheerleadingkonkurranse før. Og jeg sier bare: Bring it on! Elsk!). 

Også er det jo halloweenfest på søndag kveld da. 

Og det hjelper jo ikke heller med "Vi bare går på kafé og koser oss vi", "Vi bare går å shopper og koser oss vi", "Vi bare går ut i sola og koser oss vi", innimellom alt det her. 

Æsj. Jeg må bli ferdig. Snart. Helst nå med en gang. Men det går så sakte framover. Klarer ikke å konsentrere meg.


Ps. Jeg er så glad for at jeg har så fine venner her i Melbourne. <3 Kjærleik til dere alle!

torsdag 28. oktober 2010

Fire dager

Jeg har hatt tre dager som har vært de verste dagene i mitt liv.

Den første dagen var dagen jeg fikk smsen av mamma om at det var veldig viktig at jeg ringte hjem med en gang jeg fikk denne meldingen. Jeg var på tur. Roadtrip. Vi var ute på landet et sted. i Australia. i Cairns nesten. Ingen dekning på mobilen. Det er en av de fineste turene jeg har vært på. "Er du alene?" "Nei." Så redd har jeg aldri vært før. "Er han død?" "Ja, Therese, han er død." Nei...

Den andre dagen var dagen han kom hjem. Hjem fra Sverige. Vennene hans var der. Brødrene fra klubben. De hadde kommet for å eskortere han hjem. Kortesje med motorsykler. De var så fine. "Det ser ut som mange pappaer, Pia." Jeg knakk sammen med en gang jeg så bilen. Bilen med kista i. Det var så usansynlig. Hele veien til kapellet så jeg bilen og motorsyklene. Du skulle ikke være i bilen du. Du skulle være på en motorsykkel du og. Der du hører hjemme.
"Vil dere gå inn til han?" "Jeg tror det." "Ja." Du var så fin. Du bare lå der og var fin. Du var Pappa. Brun, skitne fingre, bukse, tskjorte, tatoveringene og vesten din. Road Captain. Øynene dine smilte. Jeg så det. Jeg ville ikke gå fra deg.

Den tredje dagen var bisettelsen. Absurd. Virkelighetsfjernt. Bob Dylan, Led Zeppelin, Elton John,  Eric Clapton, The Beatles, Pink Floyd, Terje Tysland. Du har lært oss så mye, men vi trenger deg enda så veldig. "Det var helt fullt der inne, Therese! Jeg har aldri sett så mange mennesker i en begravelse før." Det så jeg ikke. Jeg så ingen jeg. Hele veien ut så jeg bare på Martin. Han som var der i bilen med Pappa. Et fantastisk menneske. Alle kom for å si kondolerer. Det er jo godt ment, jeg skjønner det, men jeg liker det ikke så veldig. Kondolerer. Hva betyr det? Det er bare et ord. Så folk skal ha noe å si. Uten mening på en måte, når det blir sagt sånn.

En til. En dag til. Idag. Urnenedsettelsen. Det er den ekte slutten det. Du skal ikke ligge på et stille sted, du skal ligge så du kan høre bilene. Bilene, lastebilene og motorsyklene. Jeg har grudd meg så mye. Jeg vet ikke hva jeg kommer til å føle. Men jeg kjenner nå at jeg er så veldig lei meg. På dagen hjemme er på kvelden her det. Burde jeg vært der? Jeg skulle vært der. Jeg var der for et år siden. Du var der også. Når bestefar ble borte. Det var pappan din det Pappa. For et år siden. Jeg skulle vært der nå. Men jeg er her. Hadde det vært bedre eller verre å være der? Sikkert ingen av delene. Du kan ikke komme tilbake uansett. Uansett hva jeg gjør. Det er så feil. Så veldig feil. Og så vondt.



Ride free. Kjæreste pappan min <3

søndag 24. oktober 2010

En torsdag

dro Kjetil og jeg til Linda, Daniel og Thomas i Camberwell for å grille.









Og så gikk vi til trikken.


Mens vi ventet på trikken poserte vi litt i det fine sollyset.





Plutselig var vi på Deakin.



Der var det fine gutter, fine jenter og fine utstillinger.





Jeg kjøpte tskjorte fra King Patrick.



Linda sin tskjorte lyste i mørket.



Når det ble kveld dro vi til Southbank, og Melbourne så fantastisk ut som alltid.

lørdag 23. oktober 2010

ugg ugg



Det er når du våkner opp med en pannelugg som dette du vet at det kommer til å bli en fin dag.

torsdag 21. oktober 2010

sol, varme, fint

Oj, det er bare så veldig deilig her i Melbourne idag at jeg bare må informere verden om det. Jeg klarer ikke sitte inne engang. For det er så perfekt ute. Det lukter sommer. Det lukter sol. Trær. Lyden av fugler og noen fly og mennesker som ler. Jeg vil bare være ute og ta alt inn over meg. Selvom jeg har mye å gjøre, gidder jeg ikke tenke på det. Ikke nå. Jeg sitter bare ute på balkongen og spiser frokost. Fruktsalat med yoghurt. Nam. Følger med på flinkeKjetil som trener i trenigsrommet vårt i bakgården. Lar de blåhvite leggene mine få litt sol. Etterpå skal vi grille i park1 borte ved Linda, Thomas og Daniel. Jeg skal sitte der og kjenne at det er varmt. Le av alt det rare og merkelige som Thomas alltid sier. Det blir fint det. Også skal vi bort på Deakin (universitetet som de andre går på. De som kom ned hit i Januar. De som ikke går på RMIT der hvor vi går vettu) og se på utstillingene Vanja, Kim, Monika, Karro, Ingrid, Sandra, andre Sandra, Astrid og Marie har jobbet med i det siste. Det blir også fint det. 

Men ja, det var bare det jeg ville si egentlig. Så snart kommer det nok noen fine sommerbilder som dere kan se på og bli misunnelig. For jeg hører rykter om at det har begynt å snø i Norge. Oj, nå kjennes det faktisk ut som jeg blir litt solbrent på føttene, så får vel gå inn å dusje og smøre på meg litt solkrem tenker jeg. 

onsdag 20. oktober 2010

1951

Idag er det Pappa sin bursdag.
Det er Pappa sin bursdag og jeg er i Australia. 
Jeg er i Australia. Mamma er i Spania. Pia er i Norge. Pappa er i hjertet mitt. 

Han er nok i hjertet til mange andre også. Det tror jeg. Eller, det vet jeg. For hvis det er en mann som har betydd mye for mange hjerter, så er det Pappa. Han var der for alle som trengte det. Han hjalp alle han kunne hjelpe. Han sa aldri nei til noen. Og i hvert fall ikke til Pia eller meg. Men nå må vi klare oss selv. Alle sammen. Kanskje jeg vil klare meg bra. Ja. Jeg tror jeg vil det. For du har gitt meg så mye og lært meg så mye du Pappa, og det er jeg så uendelig takknemlig for. Håper du vet det.

Jeg tror verden ble et bedre sted den dagen du ble født. 

Min bursdagsgave til deg er at jeg lover å gjøre deg stolt. Alltid. Like stolt som jeg alltid er av deg. Jeg vil være et bra menneske. Et like bra menneske som deg. Prøve. Men hvis jeg klarer å være bare halvparten så bra, så er jeg fornøyd egentlig.

Glad i deg for alltid Pappan min. <3



mandag 18. oktober 2010

en uke

Etter den fine søndagen jeg så gjerne vil ha flere av, har det gått litt sånn opp og ned syns jeg. Det begynte med veldig ned. Fordi jeg prioriterte og ha det koselig og bra hele den fine søndagen (og litt utover mot mandagen...), dro jeg jo aldri hjem og gjorde ferdig presentasjonen min sånn som jeg egentlig hadde planlagt. Den presentasjonen jeg hadde gruet med til å ha. Den jeg skulle ha dagen etter. Altså mandag. Du kan jo gjette hva som skjedde. Ja, riktig. Jeg hadde aldri den presentasjonen. Så jeg må inrømme at jeg var litt skuffet over meg selv på mandag. 

Men så syns jeg faktisk at jeg har lov til å prioritere å ha det fint når jeg først har det fint. Sånn fint at jeg ler og tuller og smiler. For jeg syns det er viktigst at jeg klarer å ha det sånn. Mye viktigere enn en dum presentasjon uansett. Og jeg velger å tro at min fremtidige karriere som grafisk designer (eller noe i den duren forhåpentligvis) ikke står i fare på grunn av at jeg droppet en presentasjon. Var jo uansett ikke ferdig med det jeg skulle ha presentert heller. Men det skal jeg sette igang med nå snart da tenkte jeg. Den oppgaven har jeg jo egentlig jobbet alt for lite med. Men det er fordi de to andre oppgavene er mye morsommere. De oppgavene hvor jeg kan tegne stjerner og lyn og romskip og lage en webside til meg selv. Så det er for det meste det jeg gjorde resten av uka da. Sakte går det framover. 

Neste mandag skal de andre levere portfolioen og få ferie. De andre. Ikke jeg. Jeg blir nok ikke ferdig til det. Må jo få printet og tatt bilder av alt også. Ja, i tillegg til å bli ferdig med alt da. Alt jeg har igjen er 1 invitasjon, 1 katalog (hvertfall omslaget og et par oppslag), 1 CSD (eller 2/3 av den. Hjelp), 1 brevark, 1 visittkort, 1/2 kalender, 1 webside (bare designet) + min egen webside, som faktisk må virke også. Koding. Jeg kan det ikke, men vil lære det.

På fredag avlyste jeg avtalene mine både med Jo (læreren) og Simon (psykologen). Dårlig samvittighet for det også. Men det regnet helt ekstremt mye ute og jeg hadde veldig, veldig lite lyst til å gå ut (egentlig hadde jeg i det hele tatt lite lyst til å gå ut av senga).

Ja, det var det som ikke er så gøy å tenke på. Men jeg har hatt det gøy også da. På torsdag var det utstillingen Thirty. De 30 posterne som kom til finalen i Positive Posters. Det var mange folk og fine postere og venner og gratis øl (som jeg kom forsent til da men). Jeg liker utstillinger. Etter utstillingen dro vi på Voices for Peru Charity Gig. Konserter, øl, kos, god stemning og god samvittighet (til inntekt for Voices for Peru vettu) arrangert av noen flinke grafisk designstudenter fra Deakin.




Linda sitt bilde





Også var det jo James Bond maratonet vårt på fredag. Heh. Meget vellykket. Først hadde Kim brukt 3 timer på å laste ned Dr. No. Det viste seg å være i feil filformat. Ingen Dr. No.
Bård hadde de to siste filmene da. Så da fikk vi heller begynne med slutten. Men plutselig kunne ikke Bård komme, for det var noe skolegreier som dukket opp. Jørund (som Bård akkurat har flyttet inn til) hadde ikke fått med seg det med de filmene, så han kom uten noen filmer. Ingen Casino Royale eller Quantum of Solace.
Nei, da ble det ikke noe James Bond i det hele tatt da.
Vi ser på en annen film da kanskje. Ja lurt. Etter og ha brukt sånn 2 timer på å prøve og spille diverse filmer fra diverse minnepenner overført fra diverse harddisker og macer på dvdspilleren, var det kun Ronja Røverdatter som ville virke!? Men Ronja Røverdatter hadde vi jo akkkurat sett (fantastisk film da forresten<3). Så vi endte opp med å sitte 6 personer og se på en film på Vanjas mac plassert oppå en blomsterpotte oppå et lite bord. Haha. Fin kveld.

Lørdag og søndag, kafékos, lekser og pizza.




Kjetil sine bilder

Ja, så det var den uken. Rar. Denne uken kommer også til å bli rar.
Det er litt sånn begynne-å-ordne-med-ting-fordi-vi-skal-jo-snart-hjem-stemning. Det er rart. Vi har til og med lagt ut melding på facebook om noen har lyst til å overta leiligheten vår. Hm. Ja, så om du vet om noen, hadde det vært fint da.