fredag 31. desember 2010

1.5

Mine et og et halvt år i Melbourne har vært så bra. Så bra og så feil. Siden Juli i fjor har jeg opplevd noen av de beste og noen av de verste tingene i mitt liv. 

Jeg har vært på to helt utrolige ferier. 

Thailand og Kambodsja i Januar. De mest kontrastfylte landene jeg har sett. Paradis og fattigdom. Jeg var glad, lykkelig, rørt og trist. Og jeg begynte å se på verden og mitt eget liv helt annerledes etter jeg hadde vært der. Særlig var det menneskene i Kambodsja som gjorde sterkt inntrykk på meg. Å ha så lite og bo i et land som har vært igjennom så mye, og allikevel være så stolte og generøse, det er bare helt fantastisk. 




Og i Juni dro vi på roadtrip opp østkysten av Australia. Fra Brisbane til Byron Bay til Cairns. Det landskapet. De rareste små bygdene. De fineste menneskene. Jeg husker jeg følte meg så lykkelig og fri og fornøyd med akkurat hvor jeg var og akkurat hva jeg gjorde akkurat da. 7 mennesker. 2 biler. 2 walkie talkier. Sammen 24 timer i døgnet i 2 uker. Man blir godt kjent. Både på godt og vondt. Men fantastiske er alle sammen på hver sin måte. Vi hadde det så gøy. Og kokosnøtter og tørketromler blir jo i hvert fall aldri det samme.





Jeg har vært på tur langs the Great Ocean road (x2), Phillip Island, The Grampians og Sydney til Byron Bay. Men ingen steder er som Melbourne da.








Jeg har mistet min morsomste og beste Bestefar Bendix. Jeg har mistet de to tryggeste og mest betydningsfulle mennene i mitt liv. Min aller kjæreste Pappa <3 og kjæresten min (ja, nå er jo ikke akkurat han heeeelt borte da men). Det har vært så vanskelig, men jeg har hatt så fine venner da. Som har vært der og vært så snille, rare og morsomme. Særlig Monika, Bård, den andre Bård, Kjetil, Vanja, Kim, Jørund, Silje og Mats. Men også Linda, Thomas, Daniel, Astrid, Henriette, Marie, Sandra, Ole, Jorun, Josse, Karro, Cecilie, Ingrid og Sandra. + Alle de andre fantastiske nordmennene, svenskene, new zealanderne og australienerne jeg har blitt kjent med. Takk for at dere er de dere er! 





Alt det jeg har opplevd, alt det jeg har sett. Jeg kommer i hvert fall aldri til å angre på at jeg dro. Men det er så mye jeg kommer til å savne da. Seven Seeds, Grigons og Orr, den Italienske caféen oppi der, Workshop, 1000£ Bend, Cherry bar, Pony, Carlton Hotel, Rooftop, Espy, Errol Street, Degraves Street, Fitzroy, Chapel Street, alle de fineste lanewayene, Bassenget på South Bank, bakgården til Hoppetausene, parkene, strendene, billig mat, billig drikke, Clean Skin, the bananasuit og at det er utstillinger og gøye ting som skjer hele tiden.






 Home is wherever I'm with you

torsdag 23. desember 2010

seasons greetings 2010

Ja, som jeg sa tidligere; jeg nekter å innse at jeg ikke er i Melbourne lenger (går fortsatt i shorts. Okey, med ullstrømper under da), så jeg sender en julehilsen fra Melbs og hjem med disse nydelige bildene!


onsdag 22. desember 2010

Last days of summer love

Siste uka i Melbs, trist :(
Men vi koste oss da:)


Vi drakk øl på workshop for siste gang,






Vi grillet, gikk rundt juletreet (les: tørkestativ med goonbag) og sang norske julesanger, spilte munnspill og gitar at the Mansion,













sett dinosauskjelett,


grillet litt mer og kost med gummihøna hos Lillian. Haha.




tatt på kjempejulepynten i Chapel street,


drukket kaffe i Brunswick street for siste gang,


sendt Lillian avgårde med tralla midt på natta,


spist frokost på cafeen på hjørnet, og holdt på og glemme konvolutten med 600 dollarz i på bordet der. Takk og pris for ærlige mennesker:)







sett gamlemor ta seg en pause i rundkjøringen,


og spist på nandos siste dagen.

vet ikke helt hva Lars og Jørund high fiver for... Jeg har bare lukker øynene og nekter og innse at om et døgn er jeg ikke lenger i Melbourne.

Savn.